maktbyten

Maktbyten er overgangen av politisk myndighet fra en aktør eller gruppe til en annen innenfor en stat. Begrepet omfatter både ordnede, konstitusjonsregulerte overganger og plutselige endringer som følger av valg, avgang, kupp, revolusjon eller ekstern påvirkning.

I demokratiske systemer skjer maktbytte normalt gjennom valg og dannelse av ny regjering, ofte etter partiforhandlinger, koalisjoner og midlertidige regjeringsperioder. I ikke-demokratiske kontekst kan maktbytte følge et kupp, en militær overtakelse eller massebevegelser, og kan innebøre ustabilitet eller undertrykkelse.

Konstitusjonelle og juridiske rammer styrer hvordan makt overføres: regler for regjeringens dannelse, avstemninger om tillit eller mistillit, presidentinnsettelse og monarkiets eller parlamentets arvegang. Slike regler søker å sikre kontinuitet i styring, legitimitet og forutsigbarhet under overgangen.

Forskere studerer maktbyten for å belyse regimets holdbarhet, institusjonenes rolle og hvilke betingelser som fremmer fredelige overganger framfor konfliktdrevne skift. Det reiser også spørsmål om åpenhet, ansvarlighet og beskyttelse av rettigheter i perioder med endring.

Begrepet brukes i norsk og andre skandinaviske språk samt i internasjonal statsvitenskap for å beskrive prosessen der politisk autoritet går fra en aktør til en annen.