lysvåglengden

Lysvåglengden refererer til avstanden mellom to påfølgende bølgetopper i et elektromagnetisk lys. For lys generelt er denne parameteren viktig fordi den bestemmer fotonenergien og hvilken farge øyet oppfatter. I vakuum beveger lysfarten seg med c ≈ 299 792 km/s, og forholdet mellom frekvensen f og lysbølgelengden λ er f = c/λ (eller λ = c/f). Når lys går gjennom et medium, senkes hastigheten til v = c/n, der n er mediets refraktive indeks. Da blir lysbølgelengden i mediet λ_medium = λ_vacuum / n.

Det synlige spekteret ligger omtrent mellom 380 og 750 nanometer. Farger oppfattes som en funksjon av λ i dette området: rødt ca. 620–750 nm, oransje 590–620 nm, gult 570–590 nm, grønt 495–570 nm, blått 450–495 nm, fiolett 380–450 nm. Energien til et foton er E = h f = h c / λ, så fotoner med kortere λ har høyere energi.

Lysvåglengden har også betydning i teknologiske anvendelser: fiberoptikk bruker ofte nær infrarødt lys, cirka 850–1550 nm; spektroskopi utnytter UV–Vis-området; materialers optiske egenskaper og brytning varierer med λ. Måling av λ skjer ofte med spektrometre eller interferometre.

Historisk har studier av brytning og interferens bidratt til forståelsen av lysvåglengden. Makswells ligninger beskriver lys som elektromagnetiske bølger, mens Plancks kvantehypoteser knytter energi til frekvens. Sikkerhetsaspekter gjelder spesielt ved UV- og IR-stråling.