lynutladninger

Lynutladninger er atmosfæriske elektriske utladninger som skjer i tordenvær. De oppstår når ladningen i en stormsky blir stor nok til å bryte luften som isolator, vanligvis med negativ ladning i den nedre delen av skyen og positiv ladning høyere oppe. Når spenningsforskjellen blir høy nok, dannes en lederbane i luften og en kort, intens strøm flyter gjennom kanalen.

Fasen i en typisk lynutladning består av en forløper, en leder som går gjennom luften mot et mål. Når lederen når en region med motsatt ladning, følger en eller flere returstråler som gir det synlige lynet. Mange utladninger har også sekundære stråler og etterløp som avfyres etter den første støten.

Typer: intra-cloud utladninger (IC) skjer helt innenfor en sky, cloud-to-cloud (CC) går mellom skyer, og cloud-to-ground (CG) går mellom sky og jord. CG-utladninger er blant de mest kjente og kraftige, og kan ha strømmer i området titusener av ampere; spenningen kan være omkring 100 millioner volt eller mer. Energinivået per utladning ligger vanligvis i området titalls til hundre millioner joule.

Sikkerhet og forskning: lyn utgjør en betydelig risiko for mennesker, dyr og elektrisk infrastruktur. God jordingspraksis, overspenningsvern og riktig atferd i tordenvær reduserer farene. Forskning bruker lynregistrering, feltmålinger og bildeanalyse for å bedre varsling og forståelse av lynets fysikk.