lydsvingninger

Lydsvingninger, eller lydbølger, er trykk- og tetthetsvariasjoner som sprer seg som bølger i et medium. De oppstår når et vibrerende objekt setter omgivelsene i bevegelse, og de trenger et medium for å kunne formidles. Lydsvingninger karakteriseres av frekvens (målt i hertz), som avgjør tonehøyden, og amplitude, som korrelerer med lydstyrken. Formen på bølgen påvirker timbre, altså klangen.

Lyd kan forplante seg som longitudinelle bølger i gasser og væsker, og som både longitudinelle og transversale bølger i faste materialer. Bølgernes hastighet avhenger av mediet og temperaturen; i luft er hastigheten ca. 343 m/s ved 20 °C, i vann om lag 1500 m/s, og i faste stoffer er den høyere. Lyd kan reflekteres, refrakteres og diffrakteres, noe som gir muligheter for romakustikk, målemetoder og sonar. Når bølgen møter grenser mellom medier, kan en betydelig del av energien reflekteres, og noe transmitteres.

Fenomen som Doppler-effekten beskriver frekvensendringen når kilde og observatør beveger seg i forhold til hverandre. Romlige forhold som resonnans og stående bølger kan oppstå i rom eller ved grenser, og påvirker lydkvaliteten.

Lydsvingninger er sentrale i musikk, tale, akustikk og medisinsk ultralyd. De måles med mikrofoner og analyseres ofte i frekvensdomenet ved hjelp av spektrogrammer. Menneskelig hørsel dekker omtrent 20 Hz til 20 kHz, og opplevd lydstyrke følger en logaritmisk skala.

---