lydkarakteristika

Lydkarakteristika refererer til egenskapene ved et lydsignal som påvirker vår opplevelse av lyden og evnen til å skille mellom ulike lyder. De vanligste parameterne er tonehøyde (pitch), lydstyrke (lydstyrke), klangfarge (timbre), varighet og romlige egenskaper.

Tonehøyde er knyttet til fundamentalfrekvensen og dens harmoniske innhold, og bestemmer hvor høyt eller lavt vi oppfatter en lyd. Lydstyrke beskriver den opplevde intensiteten og korrelerer med trykknivået i lyden. Klangfarge beskriver hvordan frekvensinnholdet og tidsmessig struktur gir lydens karakter, slik at to lyder med samme tonehøyde og lydstyrke kan høres helt ulike ut på grunn av forskjeller i spekteret, formanter og overharmoniske innhold.

Tidslige egenskaper inkluderer lydens envelope, som vanligvis betegnes som angrep (attack), nedbrytning (decay), vedlikehold (sustain) og frigjøring (release). Varighet beskriver hvor lenge en lyd varer, og påvirker rytme og identitet. Spektralinnholdet beskriver hvordan energi fordeles over frekvenser; formanter i tale og særegne spektrale profiler i musikk bidrar til karakteren.

Romlige egenskaper inkluderer opplevelse av plassering og etterklang, som påvirker hvordan lyd oppfattes i et rom. Lokalisering bygges på tidsforskjeller og energiforskjeller mellom ører, mens romakustikk påvirker klarhet og varme i lyden.

Måling og anvendelse: Lydkarakteristika analyseres med frekvensanalyse og spektrogram, samt psykoakustiske modeller for opplevd lydstyrke og klang. Bruksområder inkluderer lydteknikk, taleanalyse, musikk og romakustikk.