lydgjengivere

Lydgjengivere er en betegnelse for enheter som gjengir lyd fra et elektrisk signal til akustisk energi. I vanlig norsk brukes ofte ordet høyttalere eller høyttalersystem, men lydgjengiver betegner funksjonen mer spesifikt og kan referere til enkeltstående enheter eller hele lydsystemer.

En typisk lydgjengiver består av en eller flere drivere montert i et kabinett, og konverterer elektriske svingninger til lufttrykkbaner som vi oppfatter som lyd. Drivere kan være dynamiske, planar magnetiske eller elektrostatisk; noen hodetelefoner bruker også piezo-drivere. Lydgjengere finnes i mange former: bærbare øretelefoner, in-ear monitorer, bord- og gulvstående høyttalere, samt innebygde løsninger i biler og elektronikk.

Viktige prestasjonsegenskaper inkluderer frekvensrespons, som viser bredde av gjengitt frekvensområde; effektivitet eller følsomhet (lydnivå ved gitt effekt); impedans og totalharmonisk forvrengning. Andre faktorer er membranmateriale, kabinettdesign og demping, som påvirker lavfrekvensgjengivelse og klangbalanse. Typiske tester vurderer også signal-til-støy-forhold og faserespons.

Historisk utvikling: tidlige høyttalere baserte seg på horn og enkle prinsipper; etter hvert som teknologien avanserte ble dynamiske drivere dominerende, med senere utvikling innen planar magnetikk og elektrostatikk. I moderne tid har in-ear monitorer og trådløse løsninger blitt vanlige, med fokus på presis lydgjengivelse og kompakt formfaktor.

I faglige og profesjonelle sammenhenger brukes lydgjengiver ofte om enhetene i monitorhøyttalere og studiemonitorer, mens dagligtale ofte benytter begrepet høyttaler. See also: audioutstyr, høyttaler, transductor.