luftrör

Luftrør, eller trachea, er en del av de nedre luftveiene og leder luft fra strupehodet til hovedbronkene. Hos voksne er den omtrent 10 til 12 centimeter lang og ca. 2 centimeter i diameter. Den starter ved bunnen av strupehodet og avslutter ved delingen av høyre og venstre hovedbronkus i carina.

Anatomi og vev

Luftrøret har C-formede bruskringer som gir stivhet og åpner seg bakover mot øsofagus. Bakre del består av glatt muskulatur og elastisk vev betegnet trachealis, som gir fleksibilitet ved å utvide og trekke seg sammen. Lumen er kledd av respiratorisk epitel som består av pseudostratifisert ciliert cylindrisk epitel med flimmerhår og gobletceller. Under epitelet finnes lamina propria og en submuksa som inneholder seromukøse kjertler. Adventitia fester luftrøret til omkringliggende vev og organer.

Funksjon

Luftrøret fungerer som hovedvannesteileren for luft og fører luft til og fra lungene. Epitelet og mucuskjertlene bidrar til å fukte og rense luften, mens ciliene transporterer mucus og eventuelle partikler opp mot svelget (mukociliær klarering). Dette arbeidet støttes av hostestref og andre refleksbetingede mekanismer for å fjerne irritanter.

Klinisk relevans

Luftrøret er sårbart for infeksjoner og mekanisk skade. Vanlige tilstander inkluderer tracheitt, tracheomalaci og tracheal stenose. Tracheostomi kan være nødvendig ved langvarig ventilatorbehandling eller obstruksjon.

Luftrøret spiller derfor en sentral rolle i lufttransport, fukting og beskyttelse av luftveiene.