likviditetsreservoar

Likviditetsreservoar, ofte kalt likviditetsbuffer, er en buffer av likvide eiendeler som en person, bedrift eller finansinstitusjon holder tilgjengelig for å møte kortsiktige betalinger og uforutsette utgifter. Hovedformålet er å opprettholde evnen til å betale forpliktelser når kontantstrømmen svikter eller ved plutselig markedsstress, og å redusere risikoen for likviditetsmangel eller insolvens. Reserven bør kunne realiseres raskt til kontanter eller kontantekvivalenter uten betydelig verdiforringelse.

Innholdet i et likviditetsreservoar varierer etter behov og kontekst, men vanligvis inkluderer det kontanter i bok, bankinnskudd og svært likvide instrumenter med lav kredittrisiko. Eksempler er korte statsobligasjoner, pengemarkedsinstrumenter og andre midlertidige likvide eiendeler som kan omsettes raskt.

Bruksområde og anvendelse varierer mellom husholdninger, bedrifter og finansinstitusjoner. For husholdninger er reservene ofte en nødkapital som dekker livets uforutsigbare utgifter. For virksomheter fungerer reservebeløpet som en del av arbeidskapitalstyringen og kan dekke faste kostnader ved midlertidig inntektssvikt. I banker og finanssektoren inngår likviditetsreserver ofte i regulatoriske krav og styringsverktøy som likviditetsdekning (LCR) og stresstesting for å sikre tilstrekkelig likviditet under press.

Styring av et likviditetsreservoar innebærer å fastsette mål, overvåke likviditetsnivåer og gjennomføre regelmessig stress-testing og planlegging. Fordelene er økt motstandskraft og evne til å møte forpliktelser. Ulempene inkluderer kostnader og redusert avkastning dersom reserver holdes i instrumenter med lavere avkastning.