likviditetsgradene

Likviditetsgradene er et sett med finansielle nøkkeltall som brukes til å vurdere et selskaps evne til å oppfylle sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. De gir innsikt i hvor effektivt et selskap bruker sine omløpsmidler til å dekke kortsiktige forpliktelser. De mest vanlige likviditetsgradene er den kortsiktige likviditetsgraden (også kjent som "current ratio") og den sykliske likviditetsgraden (også kjent som "quick ratio" eller "acid-test ratio").

Den kortsiktige likviditetsgraden beregnes ved å dele totale omløpsmidler på totale kortsiktige gjeld. En grad høyere enn 1 indikerer generelt at selskapet har tilstrekkelig med omløpsmidler til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. En grad lavere enn 1 kan indikere likviditetsproblemer.

Den sykliske likviditetsgraden er en mer konservativ måling da den ekskluderer varelager fra omløpsmidlene. Dette gjøres fordi varelager kan være vanskeligere å selge raskt uten priskutt. Den beregnes ved å ta (omløpsmidler minus varelager) og dele på totale kortsiktige gjeld. En syklisk likviditetsgrad høyere enn 1 er ofte ansett som et godt tegn, og viser at selskapet kan dekke sine kortsiktige forpliktelser selv uten å måtte selge varelager.

Likviditetsgradene er viktige verktøy for investorer, kreditorer og ledelsen for å vurdere selskapets finansielle helse og evne til å drive videre på kort sikt. Det er viktig å merke seg at hva som anses som en "god" likviditetsgrad kan variere betydelig mellom ulike bransjer og selskaper. Derfor bør disse gradene analyseres i sammenheng med bransjestandarder og selskapets historiske utvikling.