lamineringsprosesser

Lamineringsprosesser er teknikker der et tynt lag laminatfilm festes til en base overflate for å beskytte, forsterke eller forbedre utseendet og holdbarheten. Laminasjonsfilmer består ofte av polypropylen eller PET og kan inneholde ulike klebemidler. Prosessen brukes på dokumenter, bilder, kart, plakater, emballasje og ulike trykte produkter.

Hovedtyper

Varm laminering involverer oppvarming og påføring av trykk for å aktivere klebemiddelet i filmen. Dette gir vanligvis en sterkere og mer varig forsegling, men krever riktig temperatur og avstemming av materialene for å unngå bretter eller bobler. Kald laminering bruker en trykkfølsom film uten varme, noe som gjør den hurtig og skånsom mot varmefølsomme materialer. Kald laminering har ofte enklere bruk, men kan være mindre motstandsdyktig mot fukt og UV-lovgivning over tid.

Prosess og utstyr

Varm laminering skjer i en laminator med varmeelementer og trykkroller. Dokumentet legges mellom laminatfilmens lag, som mates inn i maskinen og rulles gjennom for å sikre jevn dekning. Kald laminering bruker en reseal eller laminatfilm med PSA (trykkfølsomt klebemiddel) og krever bare trykk og passende rulletrykk. Filmtykkelse varierer ofte mellom 30 og 125 mikrometer, og valget av film påvirker klarhet, slitestyrke og fleksibilitet.

Bruksområder og hensyn

Laminerte produkter gir beskyttelse mot vann, smuss og slitasje, samt forbedrer farge og lesbarhet. Begrensninger inkluderer risiko for bobler eller delaminering ved feil prosess, og laminater som vanskeliggjør resirkulering. Miljøhensyn fører til økende interesse for resirkulerbare eller separerbare laminatløsninger og riktig avfallshåndtering.

Se også: materiellvalg, lamineringsmembraner og sikkerhetsaspekter ved dokumentbeskyttelse.