løsningsmidlets

Løsningsmidlet, ofte kalt løsningsmiddel, er et stoff som kan oppløse andre stoffer og derfor fungerer som et medium for kjemiske reaksjoner og fysiske prosesser. Løsningsmidler deles vanligvis etter polaritet og hydrogenbindingskapasitet i polar protiske, polar aprotiske og ikke-polare midler. Eksempler inkluderer vann (polar protisk), etanol og aceton (polar) samt etylacetat og heksan (ikke-polare). Valg av løsningsmiddel avhenger av hva som skal oppløses, temperatur og krav til sikkerhet og miljø. Viktige egenskaper er evnen til å løse stoffer, kokepunkt, flammbarhet, viskositet og kjemisk kompatibilitet med andre komponenter.

Løsningsmidler brukes i mange sammenhenger, blant annet i kjemisk syntese, farmasøytisk industri, rengjøring og ekstraksjon. De spiller også en sentral rolle i kromatografi og andre analytiske metoder, der de styrer oppløseligheten og transporten av analyter gjennom et medium. Valg av løsningsmiddel påvirker reaksjonshastighet, yields og renhet, samt sikkerhet og miljøpåvirkning.

Sikkerhet og miljø er viktige hensyn ved bruk av løsningsmidler. Mange er brannfarlige og kan være giftige ved innånding eller hudkontakt. God ventilasjon, riktig oppbevaring og personlig verneutstyr er viktig. Uansett bør miljøpåvirkning vurderes, og alternativer som vannbaserte eller bio-baserte midler vurderes der det er mulig. Reguleringer knyttet til merking, avfallshåndtering og utslipp gjelder for de fleste løsningsmidler.