kunnskapsformidlingsutfordringer

Kunnskapsformer er en inndeling av kunnskap som brukes i filosofi, epistemologi og utdanningsvitenskap for å beskrive ulike måter man kan vite noe på. Den vanligste inndelingen skiller mellom proposisjonell kunnskap (kunnskap om påstander, know-that), praktisk kunnskap (kunnskap om hvordan man gjør noe, know-how) og kunnskap ved bekjentskap (kunnskap om å kjenne noe eller noen). I mange tilnærminger skiller man også mellom eksplisitt kunnskap og taus kunnskap: eksplisitt kunnskap kan uttrykkes i språk og dokumenter, mens taus kunnskap ofte ikke lar seg formulere lett og kommer gjennom praksis og erfaring.

I utdanningen brukes inndelingen for å beskrive læringsmål: teoretisk forståelse (kunnskap om prinsipper og begreper), ferdigheter (evne til å bruke kunnskapen i praksis), og erfaring eller erfaringsbasert kunnskap (innsikt utviklet gjennom deltakelse). Kritiske temaer inkluderer begrunnelse, sannhet og pålitelighet av kunnskap, samt forholdet mellom kunnskap og ferdighet.

Historisk sett har ulike tradisjoner vektlagt ulike typer kunnskap. Analytisk epistemologi fokuserer ofte på proposisjonell kunnskap og dens krav til begrunnelse, mens praksisteorier understreker kunnskap som en dyktighet. I dagens kunnskaps- og utdanningspraksis utvikles forståelsen gjennom begreper som eksplisitt mot taus kunnskap, og hvordan praksis og erfaring bidrar til kompetanse.

Dette gir en kort oversikt over kunnskapsformer og deres rolle i teori og praksis.