krystalretning

Krystalretning, eller kristallretning, betegner orienteringen av et krystallgitter i et mineral eller et materiale i forhold til et referanseramme. Den beskriver hvordan atomer er ordnet i rommet, og hvordan krystallens akser (for eksempel a, b, c) og retninger eller plan (som [uvw] og (hkl)) står i forhold til prøvens overflate eller geologiske retninger. I polykrystallinske materialer kan krystalretningen være tilfeldig eller vise en foretrukket orientering, som kalles tekstur.

I geologi og materialvitenskap er krystalretningen viktig fordi den påvirker materialets egenskaper i forskjellige retninger. Dette inkluderer elastisitet og seismisk hastighet, optiske egenskaper og magnetiske reponser. Foretrukket orientering i bergarter kalles ofte tekstur, og kan dannes under krystallvekst, foliasjon eller rekristallisering under metamorfose og deformasjon.

Måling og kartlegging av krystalretning foregår med teknikker som røntgendiffraksjon (XRD), elektron-backscatter diffraksjon (EBSD) og neutron diffraksjon. Resultatene presenteres ofte som orienteringsfordelingsfunksjon eller pole figures, og kan brukes til å beskrive en enkelt krystall eller hele prøven. I praksis bidrar krystalretning til å forklare anisotrope egenskaper i både naturstein og tekniske materialer, samt hvordan tekstur påvirker prosesser som deformasjon, vekst og termiske egenskaper.