kreditkanaler

Kreditkanaler refererer til mekanismene hvor finansielle forhold påvirker kredittillgang og lånevilkår i økonomien, og dermed tilgangen til finansiering for husholdninger og bedrifter. Begrepet brukes i makroøkonomi og pengepolitikk for å beskrive hvordan endringer i finansielle forhold, som renten, bankenes finansieringskostnader og likviditet, formidler virkninger til realøkonomien.

Hovedkanaler inkluderer blant annet:

Banklån-kanal: endringer i bankenes finansieringskostnader eller reserver påvirker banks evne til å yte lån, noe som direkte påvirker kredittillgangen til husholdninger og bedrifter.

Balanskanal: endringer i husholdningenes eller bedriftenes balanse påvirker låneevnen gjennom endringer i egenkapital og soliditet, noe som påvirker kredittveksten.

Risikotakingskanal: lavere styringsrente kan redusere avkastningskrav og stimulere finansinstitusjoners risikotoleranse, noe som øker kreditt til mer risikofylte låntakere og prosjekter.

Formues- og priskanal: endringer i eiendoms- og finansmarkedspriser påvirker formue og kredittytelse, og dermed låneetterspørsel og investeringsbeslutninger.

Valuta- og globale kredittkanaler: i åpne økonomier kan pengepolitikk påvirke kreditt via valutakurser, kapitalstrømmer og internasjonal finansiering.

Ikke-bankkanaler: kapitalmarkeder, securitisering og fintech-aktører kan supplere eller erstatte tradisjonell banklån og påvirke kreditttilgang.

Kreditkanalene varierer mellom land og konjunkturer og samvirker med reguleringer, bankstruktur og finansmarkedenes utvikling. For pengepolitikere er de sentrale for å vurdere transmisjon av rentereduksjoner og finanspolitikk til realøkonomien.