koronærarterier

Koronærarterier er blodårer som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod og næringsstoffer. De avgår fra aorta like etter at blodet passerer aortaklaffen, i de såkalte sinuses of Valsalva, og danner den koronære sirkulasjonen som driver myocardiet.

Hovedgrenene er høyre koronærarterie (RCA) og venstre koronærarterie (LCA). RCA løper i sulcus coronarius og forsyner høyre atrium og høyre ventrikkel, med grener som marginalgrenene og den posterior interventrikulære grenen i mange tilfeller. LCA deler seg kort tid etter utgangen i to hovedgrener: den venstre anterior descendensarterien (LAD) og den venstre circumflex-arterien (CX). LAD leverer blod til framsiden av venstre ventrikkel og mesteparten av interventrikulær septum, mens CX fortsetter i sulcus coronarius og forsyner venstre ventrikkel og lateralveggene. I mange mennesker gir RCA PDA (posterior interventrikulær gren), mens PDA hos venstre dominans opprinnelig fra CX.

Koronærarteriene har avgjørende rolle for hjertets diastoliske perfusjon, da hjertemuskelen under systole ofte er komprimert og dermed perfunders mindre blod enn i diastolen. Kollateral sirkulasjon kan utvikles ved kronisk ischemi, men primær blodtilførsel skjer via de epikardiale arteriene.

Klinisk relevans omfatter koronærarteriesykdom, ofte forårsaket av aterosklerose, som kan gi angina pectoris eller hjerteinfarkt. Utredning og behandling inkluderer koronarangiografi, CT-angiografi, livsstilsendringer, statiner og antiplatelet-medikamenter, samt invasiv behandling som ballongutvidelse med stent eller bypasskirurgi ved betydelig sykdom.