kompresj

Kompresj, forkortet navn for kompresjon, refererer til prosessen med å gjøre noe mindre i størrelse eller mengde. Begrepet brukes bredt i informasjons- og signalbehandling om datakomprimering og medieoptimalisering, samtidig som det også beskriver hvordan materialer blir redusert i volum under ytre krefter i fysikk og engineering.

Datakomprimering reduserer antall bits som kreves for å representere informasjon. Det finnes to hovedtyper: tapfri kompresjon, som bevarer alle opprinnelige data, og lossy kompresjon, som fjerner noe av detaljene for å oppnå større besparelser. Eksempler på tapfri metoder inkluderer ZIP, PNG og FLAC. Eksempler på lossy metoder inkluderer JPEG og MP3. Vanlige teknikker inkluderer statistisk koding som Huffman og aritmetisk koding, samt ord- eller dictionary-koding som LZ77/LZW, og transformkoding som DCT i bilder og lyd.

Fysisk kompresjon beskriver reduksjon av et objekts volum under ytre krefter. Nøkkelbegreper er volumetrisk elastisitet og bulkmodul; med isotrope eller anisotrope egenskaper. Den brukes i hydraulikk, pneumatikk, og gass- eller væsketransport, og måles i enheter som pascal og gigapascal.

I teoretisk sammenheng ble moderne informasjonskompresjon utviklet i kjølvannet av shannons informasjonsteori. Kunnskapen tillater effektiv lagring og overføring av data, mens fysisk kompresjon er viktig i design av maskiner og strukturer som kan håndtere trykk og reduksjon av volum.

Kompresj er dermed et grunnleggende prinsipp i både digitale og fysiske systemer.

---