kommunehelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten er den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge og utgjør første nivå i helsevesenet. Den skal sikre like tilgjengelige, nødvendige helsetjenester og forebyggende arbeid for alle innbyggere, med vekt på tidlig hjelp, behandling i nærmiljøet og langsiktig omsorg ved behov. Tjenesten er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven og koordineres av kommunene, i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Kommunehelsetjenesten består av flere tilbud. Generalpraktiserende leger (fastleger) inngår i fastlegeordningen, et statlig finansiert avtalesystem hvor kommunene inngår kontrakter med fastlegene. Kommunen står også for hjemmebaserte tjenester (hjemmehjelp/hjemmetjenester), sykehjem og korttidsopphold, habilitering og rehabilitering, samt assisterende utstyr og tilrettelegging i hjemmet. Forebyggende og tverrfaglig arbeid omfatter helsestasjon for barn og skolehelsetjeneste, samt tannhelsetjenester for barn og ungdom. Fysioterapi og ergoterapi er også en del av kommunens tilbud i mange tilfeller.

Finansiering og ansvar: Tjenestene finansieres gjennom kommunale budsjetter, statlige tilskudd og brukerbetalinger. Kommunene har ansvaret for planlegging, levering og kvalitet, mens nasjonale myndigheter setter standarder og fører tilsyn. Innbyggere har rett til nødvendige tjenester, vernet av behovsvurdering, individuell plan og brukermedvirkning i beslutninger om egen omsorg.

Samhandlingsreformen og samarbeid med spesialisthelsetjenesten har siden 2010-årene fokusert på bedre samordning, overgang mellom nivåer og økt bruk av digitale løsninger for informasjon og oppfølging. Dette gjelder særlig for å redusere unødvendige sykehusopphold og sikre kontinuitet i pasientforløpene.