koalisjonsforhandlingene

Koalisjonsforhandlingene er et politisk forløp hvor partier etter et valg forhandler om å danne en regjering som har flertall i Stortinget. Forhandlingene ledes ofte av partiet eller partiene med størst mandat til å danne regjering, eller av en utpekt forhandlingsleder. Hovedmålet er å komme fram til en koalisjonsavtale eller regjeringsplattform som beskriver politiske prioriteringer, budsjettprioriteringer og hvordan ulike saker skal håndteres i regjering og storting.

Under forhandlingene drøftes hvilke partier som skal delta i regjeringen, hvilken fordeling av ministerposter hver part får, og hvilke politiske saker som skal prioriteres. Prosessen kan innebære møtevirksomhet, skriftlige tilbud og kompromisser. Resultatet presenteres ofte som en offentlig koalisjonsavtale eller avtaleverk for regjeringsplattformen, som også inneholder mekanismer for håndtering av uenigheter og avvik fra avtalen. Forhandlingene kan variere i omfang og varighet, avhengig av hvor mange partier som deltar og hvilke betingelser som kreves for å få flertall i Stortinget.

Etter at en avtale er inngått, presenteres programmet for Stortinget og regjeringsdeltakerne søker støtte fra parlamentet. I Norge kreves vanligvis et flertall i Stortinget for at en regjering skal kunne gjennomføre politikken, og regjeringen må kunne få tillit. Dersom støtte ikke oppnås, kan nye forhandlinger eller en ny regjeringskonstellasjon bli nødvendig. Koalisjonsforhandlingene danner derfor ofte grunnlaget for den politiske styringsperioden som følger.