klonauksen

Kloning, eller kloningen, er prosessen med å produsere genetisk identiske kopier av en organisme, en celle eller et DNA-segment. Det finnes to hovedformer: reproduktiv kloning, som har som mål å skape en ny organisme som er genetisk identisk med originalen; og terapeutisk kloning, som tar sikte på å skaffe celler, vev eller organer for behandling, uten å skape et fullstendig individ.

Metoder: Den vanligste metoden for reproduktiv kloning er somatisk cellekjerneoverføring (SCNT). En kjerne fra en voksen celle overføres til en eggcelle med fjernet kjerne, og embryoet utvikler seg til et nytt individ. Terapeutisk kloning bruker lignende teknikk for å produsere embryonale stamceller som er genetisk identiske med donoren, til forskning eller behandling. Et alternativ er induserte pluripotente stamceller (iPSCs), som kan generere ulike celletyper uten bruk av embryoer.

Historie og status: Den første kloningen av et voksent pattedyr, sauen Dolly, ble publisert i 1996 og markerte et vendepunkt i feltet. Siden har kloning blitt gjennomført i flere arter i varierende grad. Kloning av mennesker møtes med bred internasjonal enighet om at det ikke bør tillates for reproduktiv bruk; i mange land er slike forsøk forbudt eller strengt regulert.

Anvendelser og utfordringer: Potensielle fordeler inkluderer bevaring av utryddingstruede arter, produksjon av cellebaserte terapier og modellering av sykdommer. Utfordringene omfatter høy mislykkelsesrate, risiko for utviklingsavvik og betydelige etiske og sosiale spørsmål. Samlet sett forblir kloning et omdiskutert område med streng regulering og offentlig debatt.