klippeflater

Klippeflater er flat eller svakt hellende overflater i fjell som består av plate- eller blokkformede deler av fast berg som har løsnet fra hverandre langs naturlige sprekker og skjøter. Overflatene er ofte segmenterte og viser tydelige tegn på planar brytning, slik som skjøter og lagdeling.

Dannelse og struktur: Plateformede overflater oppstår der bergarten bryter langs planer som skjøter eller lag. Mekaniske prosesser som frostsprengning og eksfoliasjon, ofte i kombinasjon med kjemisk forvitring, fører til at store flak løsner og danner eller eksponerer flat-liknende flater i terrenget. Klippeflater forekommer der bergartene har tydelige planer og gjennomgående sprekker som avgrenser blokkene.

Forekomster: Vanlige i fjell- og kystområder med stor eksponering for vær, for eksempel i alpine landskap, langs kystklipper og i områder med tydelig lagdeling og jointing. De finnes i mange bergarter, blant annet skifer, granitt og sandstein, der strukturen gjør at bergarten deles i separate plater.

Betydning: Klippeflater bidrar til landskapsutforming og gir innsikt i bergartens struktur og bruddsoner. De kan også være relevante for sikkerhet i forhold til steinsprang og ustabile skråninger i utbyggings- og vurderingsområder.

Se også: klippe (outcrop).