kjøretidsparametere

Kjøretidsparametere, ofte referert til som runtime parameters på engelsk, er innstillinger eller verdier som kan konfigureres når et dataprogram, en prosess eller et system kjører. Disse parameterne lar brukere eller systemadministratorer påvirke atferden til programmet uten å måtte endre selve kildekoden. De gir en fleksibilitet som er avgjørende for å tilpasse funksjonalitet til spesifikke behov, miljøer eller ytelseskrav.

Typiske eksempler på kjøretidsparametere inkluderer filbaner til konfigurasjonsfiler, nettverksadresser, bufferstørrelser, feilsøkingsnivåer eller hvilke moduler som skal lastes. De kan defineres på ulike måter, for eksempel gjennom kommandolinjeargumenter, miljøvariabler, eller ved å lese fra dedikerte konfigurasjonsfiler som lastes inn ved oppstart. Hvilke parametere et program støtter, avhenger helt av programmeringens design og formål.

Bruk av kjøretidsparametere er en sentral del av moderne programvareutvikling og drift. De forenkler distribusjon, vedlikehold og feilsøking. Ved å kunne justere parametere dynamisk, kan man ofte optimalisere ressursbruk, forbedre sikkerheten eller tilpasse seg endringer i infrastrukturen uten nedetid. Denne fleksibiliteten er spesielt viktig i skybaserte miljøer og for komplekse systemer som krever kontinuerlig tilpasning.