kjøremotor

En kjøremotor er en maskindel som leverer den mekaniske kraften som trengs for å drive en maskin eller et kjøretøy. Den omdanner energi fra en kilde—vanligvis elektrisitet, men også hydraulikk eller pneumatikk—til rotasjons- eller lineær bevegelse som overføres til utgangselementer som aksler eller hjul.

De vanligste kjøremotorene er elektriske motorer, som inkluderer asynkronmotorer, permanentmagnet-synkronmotorer og likestrømsmotorer. Hydrauliske motorer bruker trykksatt væske for å produsere dreiemoment, og pneumatiske motorer benytter trykluft for mindre, raske bevegelser. Hver type har egne fordeler og begrensninger når det gjelder effekt, hastighet, dreiemoment og effektivitet, samt krav til kjøling og vedlikehold. I moderne systemer brukes ofte kombinasjoner av motor og styring, for eksempel med frekvensomformer eller motorstyringsenheter.

Kjøremotorer leveres vanligvis som del av et drivesystem som inkluderer girkasser, koblinger, aksler og kontrollutstyr. Styring og regulering av motorens hastighet og dreiemoment skjer ofte via inverters, servo- eller frekstensstyring, samt beskyttelses- og sikkerhetssystemer for termisk og elektrisk beskyttelse.

De brukes i industriell produksjon, materialhåndtering, robotikk, transport og kjøretøydrivne systemer. Ved valg av kjøremotor vurderes effektbehov, dreiemoment, topphastighet, virkningsgrad, plass, kjølebehov og kostnader. Miljøforhold og støynivå kan også påvirke valget, sammen med krav til elektromagnetisk kompatibilitet og samsvar med standarder.

Standarder og sikkerhetskrav varierer, men innebærer ofte IEC/ISO-standarder for elektriske og mekaniske kapslinger, varmehåndtering og elektromagnetisk kompatibilitet, samt riktig merking og vedlikeholdsrutiner.