kjerneimportreseptorer

Kjerneimportreseptorer, ofte kalt importiner, er transportproteiner som binder og frakter proteiner fra cytoplasma til cellekjernen gjennom kjerneporenkomplekset (NPC). De tilhører karyopherin-familien og inkluderer klassiske importiner (importin-α og importin-β) samt ikke-klassiske importiner som transportiner. Importinene gjenkjenner nuclear localization signals (NLS) i cargo og bestemmer hvilke proteiner som skal inn i kjernen.

Mekanismen innebærer en Ran-GTPase-drevet syklus. I cytoplasma binder cargo med NLS til importin-α (adaptør) som kobler cargo til importin-β. Kompleksets ekspedisjon til NPC fører til binding av Ran-GTP i kjernen, som får importin-β til å dissosiere fra cargo og frembringe frigjøring av proteinet i kjernen. Importiner blir deretter tilbakeskilt til cytoplasma når Ran-GDP dannes, hjelp av RanGAP og RanGEF ( RCC1 ), og syklusen gjentas.

Kjerneimportreseptorer deles inn i ulike grupper. De klassiske importinene omfatter importin-α og importin-β (KPNB1). Ikke-klassiske importiner inkluderer transportiner som TNPO1 og TNPO3 og andre karyopheriner som importin-9. Noen proteiner benytter piggyback-mekanismer, der de bærer NLS via et annet protein som allerede har en fungerende NLS.

Betydning og betinget relevans. Kjerneimportreseptorer er essensielle for å regulere tilgangen til kernens DNA, og de styrer import av transkripsjonsfaktorer, histoner, ribosomale proteiner og DNA-reparasjonsenzymer. Dysfunksjon i kjerneimport kan være knyttet til kreft, nevrodegenerative sykdommer og aldring, og noen virus utnytter kjerneimportreseptorer for å få sine proteiner inn i kjernen.