kjøretøybevegelse

Kjøretøybevegelse beskriver bevegelsen av kjøretøy i et transportsystem, inkludert hvordan de akselererer, bremser og styres, samt hvordan de følger hverandre i trafikken. Begrepet omfatter både kinematiske forhold for enkeltkjøretøy og de kollektive mønstrene i trafikkstrømmen.

For et enkelt kjøretøy kan bevegelsen beskrives ved posisjon (x, y), kursvinkel eller retning, hastighet v og akselerasjon a. Bevegelsen påvirkes av krefter som drivkraft, friksjon mot underlaget, luftmotstand og rullefriksjon, samt driverens inngrep og kontrollsystemer. I trafikk spiller også reaksjonstid og samspill mellom flere kjøretøy en viktig rolle.

Styring og stabilitet behandles ofte med dynamiske modeller som beskriver hvordan styreinnsatser omsettes til endringer i retning, og hvordan kjøretøyets bakkekontakt og moment påvirker stabiliteten. En vanlig forenkling er bike-modellen, som antar planar bevegelse og en enkelt kursvinkel. Mer komplekse modeller inkluderer yaw, pitch og roll, samt vekten og fordelingen av krefter mellom aksler.

Analyse av kjøretøybevegelse bruker makro- og mikromodeller av trafikk. Makroskopiske modeller behandler trafikken som en kontinuerlig strøm med variabler som trafikkmengde og gjennomsnittsfart, mens mikromodeller beskriver individuelle kjøretøys oppførsel, som bilfølgingsregler og avstandsmonitorering i simuleringer.

Praktiske anvendelser inkluderer trafikkplanlegging og sikkerhetsvurderinger, utforming av infrastruktur, og utvikling og testing av autonome kjøretøy og robotkjøring.