karakterstemme

Karakterstemme er den distinkte stemmen til en fiktiv karakter i en fortelling. Den omfatter hvilket vokabular, hvilken syntaks, rytme og tone som kjennetegner karakterens tale og, om relevant, karakterens indre tanker. Målet er å gjøre karakteren troverdig og gjenkjennelig, og å formidle identitet, bakgrunn og utvikling gjennom språk og uttrykk.

Karakterstemme brukes i litteratur, teater, film og videospill. Den kan være tydelig i dialog, men også i karakterens indre stemme eller gjennom fokaliseringsvalg. Den står i kontrast til fortellerstemme, som er fortellerens egen stemme. Karakterstemme opptrer som karakterens eget språk i fortellingen eller på scenen.

Nøkelelementer er ordforråd, dialekt og idiolekt, samt valg av grammatikk og setningslengde som reflekterer karakterens sosiale kontekst og personlighet. Tone og register varierer fra formell til uformell, fra vennlig til kritisk. I skrift manifesteres dette gjennom direkte tale, indre monolog og oppdiktede talemønstre; i tale og audiovisuelle medier gjennom stemmens klang, aksent, rytme og tempo. Detaljer som gjentakelser, metaforer og språklige idiosynkrasier bidrar til tydelighet og særpreg.

Overføring av karakterstemme i oversettelse, dubbing og adaptasjon krever trofasthet til karakterens identitet samtidig som kulturelle konvensjoner og språknyanser tilpasses målgruppen. Utydelig eller inkonsekvent karakterstemme kan undergrave troverdighet og utvikling. Innen forskning analyseres karakterstemme som del av stilistikk, narrativ struktur og identitetsbygging.