kapacitetsutnyttelse

Kapasitetsutnyttelse er et begrep som beskriver i hvilken grad en bedrift, sektor eller hel økonomi utnytter den installerte produksjonskapaciteten. Det innebærer forholdet mellom faktisk produksjon og potensiell produksjon ved full utnyttelse av kapital, arbeidskraft og teknologi. Begrepet brukes både på mikro-, meso- og makronivå for å få innsikt i hvor effektivt ressursene utnyttes.

Den vanligste målingen er kapasitetsutnyttelsesgrad, definert som faktisk produksjon delt på potensiell produksjon. Potensiell produksjon er den mengden varer og tjenester som kan produseres bærekraftig med eksisterende kapital, teknologi og arbeidsstyrke, inkludert normal vedlikehold og nødvendig nedetid. Dette er et estimat, og definisjonen av full kapasitet kan variere mellom bedrifter og land.

Tolkningen av kapasitetsutnyttelse har vesentlige implikasjoner. Høy kapasitetsutnyttelse tyder på stram etterspørsel og potensielt pris- og lønnsøkninger, og kan indikere behov for investeringer for å utvide kapasiteten. Lav kapasitetsutnyttelse peker ofte mot etterspørselssvakhet eller underutnyttelse av eksisterende ressurser.

Anvendelser og nyanser: Kapasitetsutnyttelse brukes i makroøkonomiske analyser, bedriftsplanlegging og industristatistikk, og følges av myndigheter og sentralbanker som en indikator på konjunkturtilstand og inflasjonsrisiko. Målingen varierer avhengig av hvordan potensiell produksjon defineres, samt hvilke nedetidsperioder som regnes med; derfor må tallene tolkes i lys av de metodiske forutsetningene som er lagt til grunn.