intravenöse

Intravenøse er et norsk adjektiv som beskriver noe som foregår i eller gjennom en vene. I medisinsk bruk brukes termen ofte som intravenøs eller intravenøse behandlinger og løsninger. Flertallsformen ‘intravenøse’ brukes blant annet om løsninger, legemidler eller behandlingsmåter som administreres via venene.

Bruksområder for intravenøs behandling inkluderer tilførsel av væske, elektrolytter og næringsstoffer, administrasjon av legemidler, blodprodukter, samt kontrastmidler for radiologiske undersøkelser og anestesi. Intravenøs terapi gir ofte rask effekt og kontrollert dosering, og brukes i både akutt- og langtidsbehandlinger.

Utstyr og tilgang skjer vanligvis via perifere vener i armen ved bruk av en venekanyle eller små katetre. Ved lengre behandling eller spesielle behov brukes sentrale venøse katetre for tilgang. Behandlingen kobles til infusjonspumpe eller drop-sett for kontrollert administrasjon. Slik behandling krever sterile forhold og riktig sikring av kateteret for å redusere risiko for komplikasjoner.

Sikkerhet og komplikasjoner er viktige hensyn. Risikoer inkluderer infeksjon på innstikkstedet, phlebit eller infiltrasjon av væske i vevet, flebitt, skade på vener eller nerver, luftemboli og reaksjoner på legemidler. Pasientovervåkning og riktig væskebalanse er sentralt, og prosedyrer bør utføres av kvalifisert helsepersonell under sterile forhold.

Historie og betydning: intravenøs terapi ble utviklet i løpet av 19. og 20. århundre og har siden vært en grunnpilar i akuttmedisin og intensiv behandling. I dag er intravenøs administrasjon standard i sykehus og ambulanse, og brukes også i hjemmebasert behandling når det er nødvendig og trygt.

---