intensitetfordeling

Intensitetfordeling beskriver hvordan lys eller annen elektromagnetisk stråling fordeles i rommet og i spekteret. Begrepet brukes for å beskrive både hvor mye energi som går i ulike retninger fra en kilde (angulær intensitet), hvordan lys er fordelt over et område i et plan (spatial intensitetsfordeling), og hvordan energi varierer med bølgelengde (spektral fordeling).

Den angulære intensitetsfordelingen betegnes ofte som I(Ω) og beskriver hvor mye stråling som forlater kilden i retningen Ω. Den totale effekten Φ er integralet av I over hele solidvinkelen: Φ = ∫ I(Ω) dΩ. Radiant intensitet måles i watt per steradian (W/sr). For en uniform kilde vil I være konstant; for en kilde som vippes, blir I avhengig av vinkelen.

Over et flatt plan beskrives intensiteten ofte som en todimensjonal fordeling I(x,y), eller som kraft per enhetsområde (E). I laserkonteksten er det vanlig med gaussisk intensitetsprofil I(r) = I0 exp(-2 r^2 / w^2). For diffuse eller Lambertian overflater følger utstrålingen ofte en cos θ-distribusjon i forhold til overflatens normal.

Måling av intensitetfordeling gjøres med instrumenter som goniophotometer for angulære målinger og kameraer eller strålingsprofileringsverktøy for planar distribusjon; integrerende sfærer brukes til å måle total flux.

Anvendelser finnes i lysdesign, optisk engineering, bildediagnostikk, astronomi og sikkerhetsvurderinger.