innloggingsmetode

Innloggingsmetode refererer til mekanismene som brukes for å verifisere en brukers identitet før tilgang til et system eller en tjeneste. Hensikten er å sikre at den som ber om tilgang, faktisk er rettmessig bruker.

Grunnleggende inndeles inn i faktorer: noe brukeren vet (for eksempel passord eller PIN), noe brukeren har (som en mobil enhet, sikkerhetsnøkkel eller sertifikat), og noe brukeren er eller gjør (biometri som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning). Enkeltfaktorautentisering bruker vanligvis én faktor, ofte et passord, mens flersfaktorautentisering eller MFA krever minst to forskjellige faktorer og gir høyere sikkerhet mot kompromittering.

Vanlige teknologier inkluderer passord, passordløse metoder som lenker i e-post eller push-godkjenning, tidsbaserte engangskoder (TOTP) fra autentiseringsapper, og sikkerhetsnøkler som støtter FIDO2/WebAuthn. Biometri brukes ofte som en av faktorene. Mange systemer benytter også single sign-on (SSO) og standarder som OAuth 2.0 og OpenID Connect for å dekke flere tjenester med én innlogging.

Sikkerhet og brukeropplevelse må balanseres. MFA og passordløse løsninger reduserer risiko for phishing og passordtyveri, men kan påvirke brukervennlighet og kostnader ved implementering. Det er viktig å ha fallback-metoder og riktig risiko- og personvernvurdering.

Implementering krever tydelige policies, støtte på tvers av plattformer og tilgjengelighet. Veiledning fra standardene FIDO2/WebAuthn og retningslinjer som NIST bidrar til riktig design og samsvar med gjeldende personvernlover.