informasjonsisolasjon

Informasjonsisolasjon er praksiser og teknikker som hindrer uautorisert tilgang og uønsket informasjonsflyt ved å dele informasjon i adskilte domener og håndheve grenser mellom dem. Begrepet er sentralt i informasjonssikkerhet, datasikkerhet og organisasjonsstyring, og brukes for å redusere risiko for datalekkasjer, kryptere mellomrom mellom ulike prosesser og sikre at sensitive data ikke kommer i feil hender.

Det finnes ulike typer og tilnærminger til informasjonsisolasjon. Fysisk isolasjon innebærer separate maskiner, nettverk og infrastruktur som ikke er koblet sammen. Logisk isolasjon oppnås gjennom tilgangskontroll, autentisering og autorisasjon, nettverkssegmentering, kryptering og bruker- eller prosessisolasjon (for eksempel sandboxing, virtualisering og containere). Organisatorisk isolasjon innebærer policyer og prosedyrer som begrenser deling av informasjon mellom avdelinger eller prosjekter. Tekniske tiltak inkluderer også datamaskering, anonymisering og bruk av data dioder for enveis datastrøm.

Anvendelser inkluderer multi-eier- eller multi-leietaker-miljøer i skytjenester, hvor isolasjon hindrer at data fra en kunde blander seg med en annen. Det er også viktig for samsvar med forskrifter som GDPR og helsesektorens krav til konfidensia­litet og integritet. I kritisk infrastruktur brukes isolasjon for å begrense påvirkning mellom ulike nettverk og prosesser.

Utfordringer inkluderer kompleksitet, potensielle ytelsesavvik og behov for balansering mellom sikkerhet og deling av data. Effektiv informasjonsisolasjon forutsetter en helhetlig tilnærming med kravspesifikasjon, kontinuerlig overvåkning og regelmessig revisjon, ofte støttet av rammeverk som ISO/IEC 27001 eller NIST SP 800-53.