identitetsverifisering

Identitetsverifisering er prosessen med å fastslå og bekrefte en persons eller en virksomhets identitet for tilgang til tjenester, gjennomføring av transaksjoner eller oppfyllelse av regulatoriske krav. Hensikten er å sikre riktig identitet, redusere svindel og oppfylle krav til sikkerhet og ansvarsutøvelse.

Metoder inkluderer kombinasjoner av kunnskapsfaktorer (for eksempel passord), eiendomsfaktorer (for eksempel mobiltelefon eller sikkerhetsnøkkel) og biometriske kjennetegn (ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk). Verifisering av identitet innebærer ofte dokumentbaserte kontroller (pass, nasjonalt ID-kort), samt digital identitet gjennom offentlige eller private identitetsleverandører. Digitale verifikasjonsløsninger kan innebære videokjøring og liveness-sjekker, og mange systemer bruker flerstegs autentisering for sikker tilgang.

Prosessen kan skje ved onboarding eller som løpende verifisering, og anvendes i ulike risiko- og kontekstbaserte tilnærminger. Det skiller ofte mellom identitetsbekreftelse (proof of identity) og autentisering (verifisert tilgang) og kan være basert på risikovurdering for å bestemme krav til sikkerhet.

Regulering og personvern spiller en sentral rolle. Innen finans er KYC/AML-krav vanlige, og behandlingen må være i samsvar med personvernlovgivning (for eksempel GDPR). Prinsipper som dataminimering, samtykke og sikker datasharing er viktige. Internasjonale og nasjonale rammeverk, som eIDAS i EU, påvirker interoperabilitet; Norge bruker blant annet BankID, ID-porten og Buypass som kjente løsninger.

Anvendelsesområder inkluderer offentlige tjenester, finans, telekommunikasjon, helsevesen og e-handel. Utfordringer inkluderer identity theft, svindel, tilgangsbarrierer for personer uten dokumentasjon, og behovet for sterk personvern og sikkerhet. Fremtidig utvikling fokuserer på økt biometrisk autentisering og passordløse løsninger med forbedret interoperabilitet.