høyteknologisk

Høyteknologisk er et norsk adjektiv som beskriver teknologi, produkter eller industrier som befinner seg i de mest avanserte og komplekse delene av teknologiområdet. Begrepet brukes ofte i næringslivs- og politikkdokumenter for å markere satsinger innen forskning, utvikling og innovasjon. Et kriterium er høy FoU‑intensitet og store kapitalkostnader, samt krevende kompetanse og infrastruktur.

Typiske kjennetegn inkluderer avansert kunnskapsnivå, lengre utviklingssykluser, spesialiserte leverandørkjeder og globalt samarbeid. Høyteknologiske produkter og systemer er ofte komplekse integrasjoner av programvare, maskinvare og materialteknologi, og krever sertifisering og streng kvalitetskontroll.

Vanlige sektorer som omtales som høyteknologiske omfatter romfart og forsvar, halvleder- og elektronikkindustri, telekommunikasjon, bioteknologi og medisinsk teknologi, automatisering og robotikk, kunstig intelligens og grønn teknologi.

Debatten rundt høyteknologi berører innovasjonseffekt, konkurranseevne, sysselsetting og miljø. Kritiske perspektiver peker på avhengighet av globale leverandørkjeder, risiko for ulikhet og behovet for bærekraftig produksjon. I Norge brukes termen i strategiske planer, utdanning og næringsutvikling for å fremme investeringer i FoU og avansert kompetanse.