hovedtavlen

Hovedtavlen er den primære elektriske fordelerboksen i en bygning. Den mottar strømmen fra forsyning og fordeler den til underfordelinger eller separate kurser gjennom beskyttelses- og fordelingsinnretninger. I norske lan er hovedtavlen en del av installasjonen og ligger ofte nær serviceinnføringen, for eksempel i teknisk rom, kjeller eller bod.

Konstruksjonen består vanligvis av en hovedbryter som kan bryte all strøm, og en rekke vern for individuelle kretser, som hovedsakelig består av automatisk sikringer (MCB) eller sikringer og jordfeilbrytere (RCD). Tavlen inneholder også nøytral- og jordingsbuss, og noen ganger måler eller koblingspunkter til underfordelinger. Moderne hovedtavler kan være kombinerte enheter som integrerer RCD-er og MCB-er i én innkapsling. I ulike jordingssystemer kan nøytral og jord være adskilt (TN-S) eller kombinert (TN-C-S); riktig bonding og korrekt plassering av jord og nøytral er viktig.

Standarder og sikkerhet: Hovedtavler i Norge og andre europeiske land konstrueres og installeres i tråd med NEK 400 og IEC 60364. Strømforsyningsnivåer i boliger er vanligvis 230 V enkeltfase eller 400 V trefase ved 50 Hz, og hovedkapasiteten velges etter forventet belastning (typiske hovedverdier ligger rundt 40–125 A eller mer). En hovedbryter muliggjør isolasjon av hele anlegget for vedlikehold; jordfeilvern beskytter mot elektrisk støt. Endringer og installasjoner bør utføres av autorisert elektriker og følges av riktig merking og periodisk kontroll.

Lokasjon og vedlikehold: tavlen må være tilgjengelig, plassert tørt og ventilert, og være godt merket. Kabler og koblinger bør inspiseres regelmessig for løse forbindelser og riktig kapasitet.

Se også: fordelingsskap, underfordelingsskap, serviceutstyr.