hovedpersonerne

Hovedpersonene er personene i en fortelling som bærer handlingen og som leseren eller seeren følger tettest. De utgjør ofte kjernen i historien, og deres erfaringer og valg gir fortellingens drivkraft og tema.

Et verk kan ha én hovedperson eller flere. En enslig hovedperson gir ofte et klart, personlig fokus, mens et ensemble av hovedpersoner kan presentere flere perspektiver. Fortellingens synsvinkel er ofte knyttet til hovedpersonen eller hovedpersonene, og det gjør leseren eller seeren til en nær observer.

Hovedpersonenes funksjon er å drive handlingen framover, møte konflikten, og gjennomgå en utvikling som speiler fortellingens budskap. De står i sentrum for de største hendelsene og gir publikum noe å identifisere seg med eller reflektere over.

Hovedpersonene står ofte i kontrast til biroller – mindre viktige figurer som støtter, hindrer eller speiler hovedpersonenes egenskaper. I noen verk kan en hovedperson også fungere som antagonist, eller historien kan følge flere hovedpersoner som hver bidrar til konfliktens utvikling.

Dette begrepet brukes i ulike medier, som litteratur, film, teater og tegneserier. Begrepet "hovedperson" er norsk og dansk i bruk, og flertallsformen "hovedpersonene" brukes for å referere til flere av dem. I praksis følger fortellingen ofte hovedpersonen gjennom hendelsene og den påkjenningen konflikten medfører.