hovedkonsepter

Hovedkonsepter er sentrale ideer eller begreper som ligger til grunn for et fagområde, en teori eller en praksis. Begrepet brukes for å identifisere de viktigste innholdselementene som forklarer hvordan fenomener henger sammen. Ordet stammer fra hoved (main) og konsepter (konsepter), og det signaliserer at disse ideene gir rammeverket for forståelse og kommunikasjon.

I utdanning brukes hovedkonsepter for å definere hva elever bør forstå og kunne gjøre. Læreplaner organiserer innhold rundt et begrenset antall kjernebegreper, og konseptkart eller lignende verktøy hjelper elever å se relasjonene mellom begreper og emner. På denne måten kan læring knyttes sammen på tvers av fag og temaer.

I forskning fungerer hovedkonsepter som kjernebegreper som strukturerer teorier, antagelser og hypoteser. De gjør det mulig å sammenligne ulike tilnærminger og å kommunisere funn tydeligere. Når begrepene er klart definert, blir det enklere å diskutere forskjeller i tolkning og anvendelse.

Utforming av hovedkonsepter bør være eksplisitt og velbegrunnet. Begrepene kan utvikle seg eller få ulike betydninger i ulike kontekster, noe som krever tydelig definisjon og støtte av eksempler. Overvåkning av språk og sammenhenger bidrar til å opprettholde felles forståelse.

Eksempler på hovedkonsepter i ulike felt: i naturfag kan sentrale begreper være energi og endring; i samfunnsvitenskapene kan makt, institusjon og identitet være sentrale; i språkvitenskapen kan tegn og betydning være grunnleggende.