hormonsystemene

Hormonsystemene, eller det endokrine systemet, er kroppens nettverk av kjertler og vev som produserer hormoner, kjemiske budbringere som fraktes i blodet til målceller i ulike organer. Hormoner regulerer mange prosesser langsomt og over tid, og systemet fungerer ofte i tett samspill med nervesystemet for å opprettholde kroppens homeostase.

Hovedkjertlene og vevene som utgjør det endokrine systemet inkluderer hypotalamus, som produserer hormoner som styrer hypofyseforlappen og hypofysebaklappen; hypofyse (glandula pituitaria) med for- og baklapp; skjoldbruskkjertel (thyroidea) og biskjoldbruskkjertler; bukspyttkjertel; binyrene; gonader (eggstokker og testikler); pinealkjertel; thymus; og placenta ved graviditet. I tillegg finnes mange organer og vev som produserer hormoner, for eksempel fettvev, lever og tarm, som bidrar til langsiktig regulering av stoffskifte, energi og vekst.

Virkningsmåte: Hormoner binder seg til reseptorer på eller i målceller, noe som enten aktiverer eller hemmer cellulære prosesser. Peptidhormoner og aminer ofte via reseptor-signalering i celleoverflaten, mens steroidhormoner ofte binder til reseptorer i cellens kjerne og påvirker genuttrykk. Hormoner sirkulerer i blodet ofte bundet til transportproteiner og virker avhengig av konsentrasjon, reseptorantall og cellens respons. Regulering skjer primært gjennom negativ feedback, men enkelte situasjoner involverer positiv feedback eller påvirkning fra nervesystemet.

Betydning og helse: Hormonsystemet styrer metabolisme, vekst, utvikling, væskebalanse, temperatur og reproduksjon, samt kroppens stressrespons. Forstyrrelser inkluderer hypo- og hyperfunksjon av kjertler (for eksempel skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel eller adrenaler) og diabetes mellitus, som krever medisinsk diagnostikk og behandling.