hjerteovervåkning

Hjerteovervåkning er en samlebetegnelse for metoder som registrerer og følger hjertets elektriske aktivitet og hjertefrekvens over tid for diagnostikk, behandling og oppfølging. Formålet er å oppdage rytmeforstyrrelser, vurdere symptomer som svimmelhet eller brystsmerter, og å observere effekten av behandlinger som pacemaker eller medikamentell behandling.

Vanlige metoder inkluderer kontinuerlig elektrokardiografi (EKG) i sykehus eller hjemmebasert overvåkning, som Holter-monitoring (typisk 24–48 timer) og lengre bærbare eller patch-monitorer. Det finnes også event- eller triggerbaserte enheter som registrerer episodiske hendelser. For lengre overvåkning brukes implantabel loop recorder under huden i måneder til år. I tillegg brukes moderne wearables og telemetri som kobler målinger til helsepersonell via mobilapper og sikre datasystemer.

Bruksområder inkluderer kartlegging av arytmier som atrieflimmer, atrieflutter eller ventrikulære takykier, evaluering av symptomer som synkope eller brystsmerter, samt oppfølging etter hjerteinfarkt eller etter innsetting av pacemaker eller ICD, og overvåkning av hjertesvikt.

Fordeler inkluderer muligheten til å oppdage hendelser som ikke opptrer under en klinisk undersøkelse og å informere behandlingen. Begrensninger omfatter avhengighet av riktig bruk og tolkning, risiko for falske positiver eller unøyaktige målinger, individuelle faktorer som hudkontakt og bevegelse, samt kostnader og personvern. Resultatene tolkes av kvalifisert helsepersonell og brukes til diagnostikk og behandlingsbeslutninger.