hjernehinnenes

Hjernehinnene er tre membraner som omslutter hjerne og ryggmarg: dura mater, arachnoidea og pia mater. De beskytter sentralnervesystemet, gir støtte og form, og danner rom som inneholder cerebrospinalvæske (CSF) og blodkar. Samspillet mellom hjernehinnene og CSF bidrar til beskyttelse mot støt og til transport av næring og avfallsstoffer i nervesystemet.

Dura mater er den ytre membranen og består i hjernen av en ytre periosteal del som fester seg til innsiden av kraniet og en indre meningeal del. De to latene kan trekke seg fra hverandre og danne durale sinuser, som avleder blod til venesirkulasjonen. Arachnoidea ligger under dura og er en tynn, nettingaktig membran. Under arachnoidea ligger subarachnoidalrommet, som inneholder CSF og større blodårer. Pia mater er den innerste, meget tynne membranen som følger hjernens overflate og følger alle gyri og sulci tett.

CSF produseres hovedsakelig i ventriklene av choroid plexus og sirkulerer gjennom ventriklene og subarachnoidalrommet før det reabsorberes i durale sinuser via arachnoide granulasjoner. Hjernehinnene i ryggmargen følger samme generelle oppbygning som cranialt, og danner episentrale og subarachnoidale rom som beskytter og støtter ryggmargen.

Klinisk er hjernehinnene relevante ved tilstander som meningitt (infeksjon av hjernehinnene), subaraknoidal eller subduralt blødning, og ved svulster som meningiomer, som ofte utgår fra arachnoide celler og ligger langs hjernens overflate. Meningene spiller derfor en sentral rolle både i normal beskyttelse og i nevropatologi.