helseøkonomi

Helsesøkonomi er læren om hvordan helsevesenet og samfunnet bør fordele begrensede helseressurser på en måte som gir best mulig helsegevinst. Den kombinerer økonomiske prinsipper med helsepolitikk og fagfeltet tar sikte på å forstå forholdet mellom kostnader, nytte og prioriteringer i forebygging, diagnostikk, behandling og omsorg.

Hovedbegreper i helsesøkonomi inkluderer effektivitet, rettferdighet og alternativkostnader. Økonomiske evalueringer prøver å måle hva investeringer i helse gir i forhold til kostnadene. De vanligste metodene er kostnadseffektiv analyse (CEA), kost-nytte analyse (CBA) og kostnad-nytte analyse (CUA). Resultatene fremstilles ofte som kvalitetsjusterte leveår (KEL, også kjent som QALYs) eller DALYs (taps-/ tapt livetunderevaluering) for å sammenligne ulike helsetiltak.

Metodene bygger på kliniske studier, registre og data fra real-world bruk, og bruker beslutningstrær, Markov-kjeder eller andre modeller for å simulere utfall over tid. Helseøkonomiske analyser støtter beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av behandlinger, legemidler og forebyggende programmer, samt vurdering av budsjett- og samfunnsøkonomisk påvirkning.

Utfordringer i feltet inkluderer usikkerhet i data, overførbarhet av resultater mellom land og helsevesen, verdidebatt om hva som bør telle som verdi, og begrensninger i måleenheter som KEL/DALYs. Tilnærmingen forblir derfor både vitenskapelig og politisk orientert, med kontinuerlig utvikling av metoder og standarder.