grunnflaten

Grunnflate er et geometrisk begrep som beskriver den flaten som danner basen på et fast legeme. Flaten blir ofte kalt fot eller bunnflate, og kan være en polygon eller en sirkulær region. For mange tredimensjonale figurer fungerer grunnflaten som den flaten figuren står på eller hviler på, og den kan være unik eller finnes i to parallelle kopier.

I prismer og kjegler er grunnflaten vanligvis en polygon eller en sirkulær flate som er parallell med en motsatt flate. En sylinder har to grunnflater som er identiske sirkler og ligger parallelle til hverandre. I en kjegle har man én grunnflate, som er en sirkel.

Grunnflate spiller en sentral rolle i beregninger. Arealet av grunnflaten kalles ofte grunnflatearealet og brukes i volumberegninger: V = A_grunnflate · h for prismer og kjegler av riktig form, der h er høyden. For kjegler er V = (1/3) · A_grunnflate · h. Grunnflatearealet inngår også i overflateberegninger sammen med de laterale flatene.

Når man beskriver en solid, kan man referere til grunnflaten som basen, spesielt i tilfeller der figuren hviler på en flate eller når man angir høyde i forhold til basen. Noen figurer har to grunnflater og dermed to identiske baser, mens andre har bare én.

Se også: overflate, lateralflate, toppflate, areal, volum.