grenseproduksjonen

Grenseproduksjonen betegner den tilleggsproduksjonen som oppnås ved å tilsette én ekstra enhet av et innsatsfaktor, mens de andre faktorene holdes konstante. I en produksjonsfunksjon Q = f(K,L) er grenseproduksjonen av arbeid MP_L definert som den deriverte ∂Q/∂L, altså hvor mye totalproduksjonen øker når arbeidsinnsatsen L øker med én enhet gitt konstant kapital K.

I kort sikt er kapital fast, og MP_L kan variere; den viser ofte avtakende avkastning: MP_L stiger i starten når spesialisering setter inn, men avtar etter hvert som arbeidsstyrken øker.

Den marginale inntekten av arbeidskraft er MRP_L = P × MP_L, hvor P er prisen på output. Ved konkurransemarkedet velger bedrifter å ansette inntil MRP_L tilsvarer lønnen, for eksempel i forhold der profitten maksimeres når marginalinntekten av en ekstra enhet arbeid er lik kostnaden ved den ekstra enheten.

Grenseproduksjonen påvirker også kostnader: når MP_L er lav, er den marginale kostnaden for å produsere neste enhet høyere, ettersom hver ekstra arbeider bidrar med et mindre tillegg i produksjonen.

Relasjonen mellom grenseproduktet og gjennomsnittlig produkt (AP) beskrives: når MP_L > AP_L øker AP_L; når MP_L < AP_L avtar AP_L. MP møtes av AP ved maksimum AP.

Bruksområder inkluderer analyse av arbeidsetterspørsel, produktivitet og kostnadsstrukturer, samt beslutninger om bemanning i kort og lang sikt.