grafittforekomster

Grafittforekomster refererer til synlig graffiti på offentlige eller private overflater, som bygg, vegger, underganger og togstasjoner. Begrepet dekker både ulovlig tagging og mer planlagde uttrykk som gatekunst og veggmalerier, og definisjonene varierer mellom land og fagmiljø.

Typene graffiti inkluderer tagging (enkle signaturer), throw-ups (enkle bokstaver fylt med farge) og fullstendige kunstverk eller "pieces" som viser tekniske ferdigheter og fargevalg.

Forekomster er mest utbredt i tettbygde områder, spesielt langs trafikkert infrastruktur, nær handelssentre og i områder med mindre synlighet for nødetater eller eiendomseiere. Tilgjengelighet til veggflater, subkulturelle nettverk og lokale normer påvirker hyppigheten og utformingen av graffiti.

Konsekvenser inkluderer kostnader til fjerning og vedlikehold, påvirkning på eiendomsverdi og opplevd sikkerhet. Juridiske rammer varierer, men ulovlig graffiti kan medføre bøter eller ansvar for skadeerstatning. Mange kommuner kombinerer streng kontroll med tiltak som lovlige veggflater og offentlige kunstprosjekter.

Forebygging og respons omfatter hurtig fjerning for å redusere synlighet, lys og overvåkning i sårbare områder, bedre belysning, samt kunstprogrammer og samarbeidprosjekter som finansierer oppgaver og tilbyr lovlige uttrykk for kunstnere.

Måling av grafittforekomster bygger på politi- og kommunale rapporter, feltstudier og registrering av offentlige fjerninger. Data varierer mellom byer og tid, og underreporting er vanlig.