glasfiberkompositer

Glasfiberkompositter er materialer der glassfiber gir forsterkning i en polymermatrise. Fiberne gir høy strekkfasthet og stivhet i forhold til vekt, mens matrisen binder fibrene og overfører last. Resultatet er et materiale med god kombinasjon av styrke, lav vekt og korrosjonsbestandighet, tilpassbar gjennom valg av fiber, matrise og laminatstruktur.

Vanlige fibre er E-glass og S-glass. E-glass er mest brukt, mens S-glass gir høyere styrke. Fibrene finnes som kontinuerlige tråder, vevde stoffer, måtter eller rovings. Matrisene omfatter termoserke resiner som epoxy, polyester og vinylester, samt termoplastiske resiner som polypropylen og nylon. Kombinasjonen av fiber og matrise bestemmer retning og egenskaper.

Produksjon skjer gjennom lamineringsprosesser (hånd- eller automatisk layup), prepregs med autoklave, eller kontinuerlige prosesser som pultrusjon og filamentvinding. Resin transfer molding og infusjonsprosesser brukes også for komplekse former og jevn fordeling av matrise.

Egenskaper inkluderer høy styrke-til-vekt, god stivhet og utmerket korrosjons- og kjemikalieresistens. Materialet er anisotropisk og kan være temperaturfølsomt; fuktabsorpsjon kan redusere styrken, og resirkulering er en utfordring av kostnads- og teknologiske grunner.

Bruksområder inkluderer luftfart, bilindustri, bygg og anlegg, vindturbineblader, maritimt utstyr og sportsutstyr. Miljø- og livsløpsspørsmål knyttet til gjenvinning er viktige forskningsfelt, med mekanisk og kjemisk resirkulering, samt utvikling av mer bærekraftige matriser.