gjeldtilinntekt

Gjeld til inntekt (DTI) er en nøkkelindikator i personlig finans og utlån som viser hvor stor andel av en persons inntekt som går til å betale ned eksisterende gjeld hver måned. DTI uttrykkes som en prosentandel og brukes til å vurdere betalingsevnen for ny gjeld.

Beregningsmåte: DTI = sum av månedlige betalinger for gjeld (avdrag og renter) delt på brutto månedlig inntekt. Inkludert i gjelden er boliglån, studielån, billån, kredittkort og andre faste betalinger. Mange långivere bruker enten brutto DTI eller et justert tall, og noen vurderer også nettoinntekt for en variant av DTI.

Bruksområde: DTI brukes av långivere for å vurdere risiko og kapasitet for å betjene ny gjeld. En høy DTI indikerer større risiko og kan føre til avslag, høyere rente eller lavere lånebeløp. Grenseverdier varierer mellom land og institusjon; typiske nivåer ligger ofte i området 30–40 prosent for boliglån, men andre produkter kan ha lavere eller høyere terskler.

Begrensninger: DTI tar ikke hensyn til kontantreserver, formue, inntektsstabilitet eller sesongmessige inntektsendringer. Det gir heller ikke et fullstendig bilde av betalingsevnen, siden arbeidsforhold, fremtidig inntekt og andre kostnader ikke alltid kommer tydelig fram.

Relaterte begreper: DTI knyttes ofte til begreper som gjeldsgrad og andre betalingskapasitetsmål i kredittvurdering. Det er viktig å vurdere DTI sammen med helheten i økonomien og lånebehovet.