geoinformasjonsstandarder

Geoinformasjonsstandarder er formelle spesifikasjoner som sikrer at geografiske data og tilhørende tjenester kan utveksles og brukes på tvers av ulike systemer, organisasjoner og land. Standardene dekker områder som datastrukturer, metadata, koding av data, tjenester og felles begreps- eller vokabularløsninger. Hovedmålet er å oppnå interoperabilitet, kvalitet og gjenbruk av geodata.

Kjerneområder inkluderer: datamodeller for geografiske objekter og topologi; metadata som beskriver opprinnelse, kvalitet og tilgjengelighet; koding og filformater som følger åpne standarder (for eksempel GML, GeoJSON) og database-/filbaserte løsninger; tjenestegrensesnitt for tilgang og deling av data (for eksempel Web Map Service WMS, Web Feature Service WFS, Web Coverage Service WCS); koordinatreferansesystemer og geodatas egne referanser; og felles vokabular og semantikk for å sikre at begreper er konsekvente på tvers av datasett.

Viktige standardorganisasjoner og rammer: ISO/TC 211-serien for geografisk informasjon, inkludert metadata og tjenestearkitektur; Open Geospatial Consortium (OGC) som utgir WMS, WFS, GML og andre spesifikasjoner; INSPIRE-direktivet i EU som foreskriver overordnede krav til interoperabilitet mellom medlemsstatenes geodata. Mange land tilpasser standardene til nasjonale behov, ofte gjennom nasjonale geonettverk og registre.

Implementering innebærer etablering av retningslinjer, opplæring, kvalitetsstyring og bruk av metadataregistre for å lette søk og tilgjengelighet. Utviklingen av geoinformasjonsstandarder fortsetter i takt med teknologisk utvikling og behov for bredere datasamarbeid.