geneuttrykk

Genuttrykk er prosessen der genetisk informasjon i et DNA-molekyl brukes til å produsere produkter som styrer cellens funksjon. Den inkluderer transkripsjon av DNA til RNA, og i mange tilfeller translasjon av mRNA til protein. Ikke-kodende RNA som miRNA og lange ikke-kodende RNA (lncRNA) bidrar også til genuttrykk.

Prosessen starter med transkripsjon, regulert av promotorer, enhancers og transkripsjonsfaktorer. Epigenetiske mekanismer som DNA-metylering og histonmodifikasjoner påvirker kromatinstrukturen og tilgjengeligheten av DNA til transkripsjonsmaskineriet.

Etter transkripsjon kan mRNA gjennomgå spleising, redigering og kontroll av stabilitet og transport. Oversettelse og posttranslasjonelle modifikasjoner bestemmer proteinnivå og funksjon.

Regulering kan være constitutiv (basisnivå) eller inducert av stimuli som hormoner, miljøfaktorer eller utviklingssignaler. Vevsspesifikt uttrykk og tidsregulering er sentralt for funksjon i multicellulære organismer.

Måling av genuttrykk omfatter RNA-sekvensering (RNA-seq), mikroarray og kvantitativ PCR. Dataene brukes sammen med proteomikk og epigenetiske profiler for å forstå reguleringsnettverk og sykdomsprosesser.

Betydning: riktig genuttrykk er avgjørende for celleutvikling og differensiering samt homeostase. Misregulering kan bidra til sykdommer som kreft, nevrodegenerative tilstander og metabolske lidelser.