fusjonsgodkjennelser

Fusjonsgodkjennelser er offisielle godkjenninger fra konkurranse- eller antitrustmyndigheter som må være på plass før gjennomføring av fusjoner eller oppkjøp mellom selskaper. Hovedformålet er å forhindre skadelig konsentrasjon som kan svekke konkurransen, føre til høyere priser, mindre utvalg eller redusert innovasjon.

Hvem som vurderer fusjoner varierer mellom jurisdiksjoner. I EU/EEA er slike saker ofte underlagt EU-kommisjonen for grensekryssende transaksjoner, eller nasjonale konkurransemyndigheter for innenlandske eller mindre grensekryssende avtaler. I Norge er Konkurransetilsynet sentral i fusjonskontrollen og avgjørelser knyttet til slike transaksjoner er vanligvis nødvendige for at fusjonen kan avsluttes. I tilfeller med særlig kompleksitet eller effekt på flere markeder kan også andre myndigheter være involvert.

Prosessen starter vanligvis med at partene leverer en melding eller søknad til den relevante myndigheten. Dette utløser en undersøkelse som ofte består av en kort fase I-sjekk og, om nødvendig, en mer omfattende fase II-undersøkelse. Myndighetene vurderer effekten av fusjonen på konkurranse i relevante markeder, blant annet gjennom definisjon av markeder, vurdering av konsentrasjon og inngangsbarrierer. Partene kan bli bedt om ytterligere informasjon.

Utfallet kan være godkjenning uten betingelser, godkjenning med betingelser (remedier) eller forbud mot gjennomføringen. Remedier kan innebære avhending av deler av virksomheter, salg av eiendeler eller andre atferdsendringer, og de følges ofte opp av myndighetene for å sikre etterlevelse.

Fusjonsgodkjennelser er et viktig instrument for å opprettholde konkurranse og effektive markeder, og sakene kan ha internasjonale implikasjoner som krever koordinering mellom ulike konkurransemyndigheter.