friksjonsforhold

Friksjonsforholdet, ofte omtalt som friksjonskoeffisienten μ, beskriver forholdet mellom friksjonskraften F_f og normalkraften N når to flater er i kontakt og prøver å gli relativt til hverandre. Den grunnleggende modellen er F_f = μN. Friksjon opptrer i to dominerende regime: statisk friksjon når bevegelse ikke har begynt, og kinetisk (dynamisk) friksjon når bevegelse foregår. For de fleste materialpar er μ_s større enn μ_k.

Flere faktorer påvirker friksjonsforholdet: materialpar mellom overflatene, overflatens ruhet, tilstand (fersk vs slitt), temperatur, fuktighet og bruk av smøring. I kontakter dannes størstedelen av den virkelige kontaktflaten av mikroskopiske asperiteter; adhesjon og deformasjon bidrar til friksjonen. For tørr friksjon er μ omtrent konstant over en rekke normalbelastninger, men ved smøring blir friksjonen betydelig lavere og kan avhenge av trykk og hastighet.

Friksjonsforholdet måles ofte med tribometer og brukes i ingeniørfag som mekanisk design, kjøretøyteknikk og produksjon av verktøy. Verdiene varierer mye mellom materialer og tilstander, og det er vanlig å oppgi både μ_s og μ_k. Forbedringer i design utnytter ofte smøring, overflatebehandling og kontaktgeometri for å kontrollere friksjon og slitasje.

Se også tribologi, friksjonskoeffisient og slitasje.