fortellerstandpunktet

Fortellerstandpunktet er et litterært begrep som beskriver hvilket narrativt perspektiv en historie blir fortalt fra. Det avgjør hva leseren får vite, hvilke tanker og følelser som blir delt, og hvor tett fortelleren står til hendelsene. Fortellerstandpunktet omfatter både fortellertype og synsvinkel, og det påvirker leserens tilgang til karakterenes indre liv og den dramaturgiske tilliten.

Når det gjelder fortellertype, beveger man seg mellom førstepersonsforteller og tredjepersonsforteller. Førstepersonsfortelleren bruker jeg-form og er ofte en karakter i historien, med en begrenset og subjektiv kunnskap. Tredjepersonsfortelleren er utenfor historien og kan være ekstern eller intern: en ekstern forteller observerer hendelsene uten å dele karakterenes tanker, mens en intern eller begrenset synsvinkel lar leseren få innblikk i en bestemt karakters indre liv. En allvitende tredjepersonsforteller kjenner alle karakterenes tanker og følelser og kan kommentere hendelser fra et overordnet perspektiv.

Fokalisering, eller fokaliseringsgrad, beskriver hvor mye av verden som presenteres gjennom en eller flere karakterers bevissthet. Fortellerstandpunktet kan derfor være tydelig eller mer distansert, og kan gjøre fortellingen mer eller mindre pålitelig.

Dette gjør fortellerstandpunktet sentralt i analyse av romaner og andre narrative tekster, fordi det former leserens forståelse, tolkning og den emosjonelle responsen på handlingen.