forsvarslinjerne

Forsvarslinjer er militære systemer av befestninger, hinder og posisjoner som er utformet for å avskjære eller forsinke fiendens fremrykning og gi forsvareren tid til reaksjon og mobilisering. De består ofte av fort og festningsverk, bunkere, kontrollposter, minefelt, piggtrådsperringer, artilleriplasseringer og naturlige hinder som elver eller fjell. Slike linjer ligger vanligvis langs en front eller grense og fungerer som et første eller midtre forsvarssegment i en bredere forsvarsplan.

Historisk har forsvarslinjer utviklet seg i takt med teknologi og taktikk. I tidlig moderne tid ble de sterkt befestede linjene brukt for å kontrollere fremskyndet bevegelighet; senere ble de kjennetegnet av omfattende festningsverk. Eksempler som ofte nevnes er Maginot-linjen i Frankrike, Siegfried-linjen i Tyskland og Atlantswall, tyske befestninger langs kysten av besatt Europa. Permanente linjer ble ofte supplert av mobil og dybdeforsvar for å dekke hullene i faste forsvar.

I moderne forsvarsbegreper brukes begrepet ofte om kombinerte systemer av befestninger, overvåkning og barrierer langs grenser eller utvalgte områder, integrert i en bred forsvarsstrategi som også vektlegger mobilitet, luftvern, cyberforsvar og logistikk. Forsvarslinjer er kostbare å vedlikeholde og kan være mindre effektive mot full mobil krigføring, men de kan bidra til å binde fienden og skape tidsvinduer for motangrep og mobil respons.

Se også: fortifikasjoner, trench warfare, forsvar i dybden.